mestring

Nå er jeg ikke i tvil: Etter denne påsken har jeg nok ”bevis” for at fire måneders trening har hatt effekt. (Innlegg 5)

DSC_0695

Jeg har siden slaget i 2009 vært nødt til å ha tid for meg selv for å komme i gang etter hver ferie. At jeg etter denne påsken kom så godt i gang igjen, var både overraskende og gledelig.

Jeg tåler nå lengre arbeidsdager, jeg er mer ”våken” om morgenen, blikket mitt virker klarere og jeg opplever at jeg er mer ”tilstede” i hverdagen. Og etter denne påsken hadde jeg ikke behov for ekstra tid for å komme i gang med hverdagen.

Endringene har kommet gradvis og har vært vanskelige å knytte utelukkende til treningen. Daglig har jeg foretatt tre korte treningsøkter etter min første uke ved Klinikk for alle Nevrosenter i Stavanger i januar. (Les tidligere innlegg.) Men dagene etter påske viste meg tydelig at noe er endret.

Jeg har siden slaget i 2009 vært nødt til å ha tid for meg selv for å komme i gang etter hver ferie. Dette uten at feriene har inneholdt annet enn avslapning og vært fylt med gode opplevelser med familie og venner. At jeg etter denne påsken kom så godt i gang igjen, var både overraskende og gledelig.

FØRSTE UKE I MAI VIL VISE
Nå er jeg spent på første uke i mai, da jeg igjen skal til Klinikk for alle Nevrosenter i Stavanger. Da skal det være mulig til å måle endringene mine – og jeg får svarene svart på hvitt.

MEN HVOR SERIØST ER DETTE TRENINGSOPPLEGGET?
Fagpersoner fokuserer på at hjernen er plastisk, og at hjernen finner nye veier rundt skadede områder. Derfor har jeg vært opptatt av å finne et hjernetreningsopplegg som tar utgangspunkt i min skade og mine utfordringer. Dessverre er det lite seriøst å finne. Men nå er jeg optimist.

Det viktigste for meg er at dette helt ufarlige treningsopplegget har effekt. Jeg har møtt et seriøst fagmiljø, og det jeg er presentert for har virket seriøst, gjennomarbeidet og, ikke minst, skreddersydd mine utfordringer.

Jeg har spurt Kim Johansen ved Klinikk for alle Nevrosenter om å si noe om bakgrunnen for dette rehabiliteringsopplegget og dokumentere seriøsiteten for meg og andre som kan være interessert.

Jeg har to små blodpropper i lillehjernen og en i hjernestammen. Behandlingen og øvelsene har fokus på utfordringene knyttet til lillehjernen.

 

Her følger hans kommentarer:

Hei Jan!Som nevnt tidligere så bruker vi en rekke kjente rehabiliteringsmetoder på en utradisjonell måte. Jeg har min utdannelse i funksjonell nevrologisk rehabilitering fra Professor Frederick R. Carrick og Carrick Institute for Graduate Studies. Jeg begynte denne utdannelsen for over 8 år siden.

DSC_0337

Kim Johansen, Klinikk for alle Nevrosenter: «Hvilken form for rehabilitering jeg eventuelt vil gi en pasient er avhengig av hva den nevrologiske undersøkelsen viser. Med andre ord hvilke deler av hjernen og nervesystemet som har funksjonelle svakheter forårsaket av lidelsen eller skadene.»

BASERT PÅ NEVROVITENSKAPELIG FORSKNING
Enkelt forklart så bruker vi rehabiliteringsmetoder som nevro-vitenskapelig forskning har vist kan rehabilitere og forbedre funksjonen til bestemte deler av hjernen og det sentrale nervesystemet. Etter min kunnskap er det dessverre ikke forskning som er spesifikt for slag i lillehjernen og den sammensetningen av rehabiliteringsmetoder jeg bruker.

Men det er forskning som støtter individuelle rehabiliteringsteknikker for å forbedre funksjon som involverer blant annet lillehjernen og andre deler av hjernen og det sentrale nervesystemet. Professor Carrick og Carrick Institute har gjort en rekke god forskning på denne måten å rehabilitere hjerneskader.

REHABILITERING BASERT PÅ NEVROLOGISK UNDERSØKELSE
Hvilken form for rehabilitering jeg eventuelt vil gi en pasient er avhengig av hva den nevrologiske undersøkelsen viser. Med andre ord hvilke deler av hjernen og nervesystemet som har funksjonelle svakheter forårsaket av lidelsen eller skadene. I ditt tilfelle forårsaket lillehjerne-slaget ditt også ”sekundære” funksjonelle svakheter i andre deler av hjernen som har ført til kompleksiteten rundt dine symptomer.

Det er derfor viktig å angripe disse funksjonssvakhetene samtidig for å få best mulig effekt av rehabiliteringen slik at alle symptomene dine forbedres. Ikke bare balanse og koordinasjon, men også kognisjon og eksekutive funksjoner. Vi vet at blant annet den fremre hjernelappen og lillehjernen er sentral i disse funksjonene. Vi vet også at disse delene av hjernen og lillehjernen også er essensielle i å produsere bestemte øyebevegelser, som blant annet sakkader (når du flytter blikket raskt fra et objekt til et annet) og okular følgebevegelse (når blikket følger et bevegende objekt).

ANALYSE AV FORSTYRRENDE BEVEGELSER
Ved å analysere forstyrrende bevegelser når en utfører disse øyebevegelsene gir det oss et godt innblikk i hvordan hjernen og det sentrale nervesystemet fungerer. Det gir oss også et veldig godt vindu til å evaluere om hjernen din responderer på rehabiliteringen vi gir deg. Vi vet også at måling av balanse og stabilitet med databasert posturografi kan gi oss et godt innblikk i hvordan hjernen og det sentrale nervesystemet bearbeider multisensorisk informasjon som synsinformasjon, balanse informasjon fra muskler og ledd i rygg/nakke og armer/ben, balanseinformasjon fra balanseorgan i det indre øret og hørselsinformasjon.

Sammen med de andre testene vi gjør av nervesystemet og hjernen (som blant annet muskelstyrke, reflekser og koordinasjonstester) finner vi hvilke deler av hjernen og nervesystemet vi må fokusere på. Dette er som kjent forskjellig fra pasient til pasient.

Se video link for demonstrasjon av undersøkelsen:

Kort video introduksjon til din første konsultasjon:

https://www.youtube.com/watch?v=KAAGhg3xi5Q

Video som demonstrerer videonystagmografi:

https://www.youtube.com/watch?v=m5v8k9HlQcM

Video som demonstrerer databasert posturografi:

https://www.youtube.com/watch?v=ZaPGKql-Jso

I tillegg til hjemmeøvelsene jeg ga deg har vi også behandlet deg med forskjellig utstyr som stimulerer blant annet lillehjernen. Se videolink for demonstrasjon av de forskjellige behandlingsmetodene vi har brukt på deg.

DET ER VELDIG VIKTIG Å IKKE GJØRE DISSE ØVELSENE UTEN ORDENTLIG UTREDNING, DA FEIL ØVELSER KAN FORVERRE TILSTAND!

Øyeøvelser som rehabiliterer deler av nervesystemet som involverer lillehjernen og det vestibulare systemet:

https://www.youtube.com/watch?v=dWlpt4vY2A4

Video som demonstrerer konsentrasjonstrening og koordinasjonstrening med Interactive metronom:

https://www.youtube.com/watch?v=McpRAI2dM4M

Somatosensorisk evoked potential for å stimulere deler av hjernen og det sentrale nervesystemet som er involvert i sanseoppfattelse, morotikk og koordinasjon (ikke det samme som TENS stimulering):

https://www.youtube.com/watch?v=2m74qV70siA

For å lese mer om Klinikk for Alle Nevrosenter og se video snutter kan du gå inn på:

http://klinikkforalle.no/nevrosenter/intro/

http://klinikkforalle.no/nevrosenter/vanlige-symptomer/

http://klinikkforalle.no/nevrosenter/undersokelse/

http://klinikkforalle.no/nevrosenter/rehabilitering/

 

Se under for referanser.

 

Med vennlig hilsen

Kim Johansen
Kiropraktor – MNKF, DACNB, FACFN
Nevrologisk Rehabilitering
Frederick R Carrick et al (2015). Changes in saccadic eye movements produced by novel brain and vestibular rehabilitation therapy.

Jeremy D. Schmahmann, (2004). Disorders of the Cerebellum: Ataxia, dysmetria of thought, and the cerebellar cognitive syndrome. The Journal of Neuropsychiatry and Clinical Neuroscience 2004, 16:367-378.

Stephen E. Thurston et al, (1986). Hyperactive vestibule-ocular reflex in cerebellar degeneration: Pathogenesis and treatment. Neurology, vol 37, No. 1, 1998.

D. Braun et al (1992). Saccadic reaction time in patients with frontal and parietal lesions. Brain, 115, 1359-1386, 1992.

Timothy Belton and Robert A. McCrea (2000). Role of the Cerebellar Flocculus Region in Cancellation of the VOR During Passiv Whole body Rotation. Journal of Neurophysiology, 84: 1599-1613, 2000.

Jeremy D. Schmahmann and Janet C. Sherman (1998). The cerebellar cognitive affective syndrome. Brain, 121, 561-579, 1998.

Pablo M. Blazquez et al (2003). Cerebellar signature of vestibulo-ocular motor learning. The Journal of Neuroscience, 23 (30):9742-9751, 2003.

Masao Ito (1998). Cerebellar learning in the vestibule-ocular reflex. Trends in Cognitive Science, Vol 2, No 9, 1998.

Pablo Blazquez et al (2000). Input of anterior and posterior semicircular canal interneurons encode head-velocity to the dorsal Y group of the vestibular nuclei. Journal of neurophysiology, 83:2891-2904, 2000.

Kenneth J. Ciuffreda et al (2007). Occurrence of oculomotor dysfunction in acquired brain injury: A retrospective analysis. Optometry, 78, 155-161, 2007.

Paul F. Smith and Yiwen Zheng (2003). From ear to uncertainty: Vestibular contribution to cognitive function. Frontiers in Integrative Neuroscience, vol 7, article 84, 2013.

Paul F. Smith and Cynthia L Darlington (2013). Personality changes in patients with vestibular dysfunction. Frontiers in human neuroscience, vol 7, article 678, 2013.

Jane Klemen and Christopher D. Chambers (2011). Current perspectives and methods in studying neural mechanisms of multisensory integrations. Neuroscience and Behavioural reviews, 36, 111-133, 2012.

Jasper E. Visser et al (2008). The clinical utility of posturography. Clinical neurophysiology, 199, 25242436, 2008.

Frederick R. Carrick et al (2006). Posturographic testing and motor learning predictability in gymnasts. Disability and rehabilitation, 29 (24): 1881-1889, 2007.

Marian Girardi et al (2001). Predicting fall risk in an elderly population: Computer dynamic posturography versus electronystagmography test results. The Laryngoscope, 111, 2001.

Karla et al (2014). Efficacy of the interactive metronome for improving attention in veterans returning to school settings: A pilot study.

Lonnie A. Nelson et al (2013). Effect of interactive metronome theraphy on cognitive function after blast-related brain injury: A Randomized controlled pilot trial. Neuropsychology 2013.

Leonard G. Trujillo (2013). A collective review of completed research project evaluating the effectiveness of the interactive metronome as an occupational therapy intervation.

Jessica J. Sabado and Donald R. Fuller (2008). A preliminary study of the effect of interactive metronome training on the language skills of an adolescent female with a language learning disorder. Contemporary Issues in Communication Science and Disorders, vol 35, 65-71, 2008.

Dominic Alain Pèrennou et al (2000). Transcutaneous Electrical Nerve Stimulation Reduces Neglect-Related Postural Instability After Stroke. Archives of Physical Medicine and rehabilitation, vol 82, 2001.

Mikio Suzuki et al (2001). Cortical and subcortical vestibular respons to caloric stimulation detected by functional magnetic resonance imaging. Cognitive Brain research, 12, 441-449, 2001.

Gilles et al (1998). Postural asymmetry reduction by vewtibular caloric stimulation in left hemiparetic patients. Scandinavian Journal of Rehabilitation Medicine, 30: 9-14, 1998.

Ramachandran et al (2006). can vestibular caloric stimulation be used to treat Dejerine-Roussy Syndrome? Medical Hypothesis, 69, 486-488, 2007.

Moon SY et al (2006). Therapeutic effect of caloric stimulation and optokinetic stimulation on hemispatial neglect. Journal of Clinical Neurology, vol 2, march, 2006.

Keh-Chung Lin et al (2012). Effect of mirror therapy combined with somatosensory stimulation on motor recovery and daily function in stroke patients: A pilot study. Journal of the Formosan Medical Association, 113, 422-428, 2014

Max G. Feltham et al (2010). Mirror visual feedback induces lower neuromuscular activity in children with spastic hemiparetic cerebral palsy. Research in Developmental Disabilities, 31, 1525-1535, 2010.

 

 

 

2 tanker om “Nå er jeg ikke i tvil: Etter denne påsken har jeg nok ”bevis” for at fire måneders trening har hatt effekt. (Innlegg 5)

  1. Så flott at du har effekt! Dette er spennende å følge med på! Det står på klinikk for alle sine sider at de har et nevrosenter på Majorstua også, vet du om de har samme kompetanse der? Er jo mer praktisk for oss i Oslo området!

  2. Så bra Jan 👍dette høres jo helt fantastisk ut !! Som en «liten»revolusjon på dette feltet !! Spennende å følge deg på videre kontroller . Takk for informasjon 😀 mvh Ann Mari

    Sendt fra min iPad

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s