mestring

Kan jeg virkelig trene lillehjernen til å få bedre funksjon? Og kan effekten faktisk måles? (Innlegg 2)

DSC_0230

Bilde 1: Ved bruk av videonystagmografi filmes øynenes bevegelser gjennom spesielle briller. Øyets rykninger (nystagmus) kan dermed sees og analyseres. Forskjellige visuelle impulser gir mulighet for å vurdere øynenes forskjellige reaksjoner.

Nå er jeg ivrig etter å komme i gang med øvelsene jeg fikk etter siste ukes opphold hos Klinikk for Alle Nevrosenter i Stavanger. Og fra å være spent, nysgjerrig og også en smule skeptisk før jeg dro bort dit, har jeg nå stor tro på at såkalt funksjonell nevrologisk rehabilitering kan ha effekt på meg. Men hvor stor effekt? Det skal bli spennende å se.

Nå skal jeg gjøre øvelser daglig i tre måneder, før nye tester kan vise reell endring og om vi skal justere noe på øvelsene. Etter det blir det kanskje livslang trening, med enkelte sjekkpunkter underveis, noe som for meg synes like naturlig som å trene fysisk.

Med mine to blodpropper i lillehjernen og den ene i hjernestammen er det nå lillehjernen som skal trenes/styrkes, men hjernestammen vil sannsynligvis også kunne påvirkes.

I det følgende presenterer jeg det omfattende programmet fra min første uke i Stavanger.

MANDAG:

FUNKSJONELL NEVROLOGISK UNDERSØKELSE
Mandagen startet med en funksjonell nevrologisk undersøkelse for å utrede funksjonen til hjernen og nervesystemet. Dette inkluderte blant annet test av muskelstyrke, reflekser, balanse- og koordinasjonssystemet, videonystagmografi (se tekst under og bildene) og databasert statisk posturografi (se tekst under). Undersøkelsene var langt mer omfattende enn det jeg opplevde hos nevrolog i Sandvika etter hjerneslaget (!!!). Og utfordringene i lillehjernen kom nå tydelig frem – endelig!

20150106_161555

Bilde 2: Når strekene beveger seg horisontalt, først mot venstre, så mot høyre, så opp og ned, og jeg hele tiden skal ha fokus midt på skjermen, kan mye leses og analyseres ut av mine øyebevegelser. Også hvor fort sliten jeg blir.

VIDEONYSTAGMOGRAFI VISER ENDRINGER
Ved bruk av videonystagmografi ble øynenes bevegelser filmet gjennom spesielle briller (se bilde 1). Øyets rykninger (nystagmus) kunne dermed sees og analyseres. På en skjerm fulgte jeg bevegelsen til en prikk, enten som jevn bevegelse eller rykkvis. Først vannrett, så loddrett, og i forskjellig tempo. Vannrette, deretter loddrette striper beveget seg så over skjermen (se bilde 2). De ulike visuelle impulsene ga mulighet for å vurdere øynenes forskjellige reaksjoner.

Jeg har tydelige horisontale rykninger (nystagmus), både til høyre og venstre. Noe som sammen med andre funn stemmer overens med utfordringer knyttet til skaden i lillehjernen. Ved forskjellig type behandling og øvelser kan man senere vurdere effekten av disse ved å måle om grad av nystagmus blir mindre.

EFFEKT AV BEHANDLINGEN KAN KARTLEGGES
Ved sammenlikning av film før og etter behandling og øvelser gjennom hele uken, kunne jeg selv se at noe av behandlingen hadde effekt. Jeg kunne også se hva som hadde god effekt, men som slet for mye på hodet mitt. På denne måten ble typen og styrken på behandling og øvelser tskreddersydd.

POSTUROGRAFI VISER ENDRINGER
Lillehjernen er hjernens dirigent, og er blant annet sentral når det gjelder balanse og regulering av bevegelser (koordinering). Ved bruk av databasert statisk posturografi kan balansen måles. Jeg sto på en ”plate” som var koblet til diverse sensorer. Mitt tyngdepunkt og mine bevegelser ble så registrert og kunne senere vises grafisk. Jeg sto med åpne øyne, lukkede øyne, med blikket vendt frem, opp, til venstre, til høyre. Og jeg beveget tyngdepunktet ut til alle sider så langt jeg trodde jeg kunne, uten å miste balansen. Ut fra målingene kan senere undersøkelser vise om behandling og øvelser gir positive forandringer. Foreløpig er det helt tydelig å se at jeg har et forbedringspotensiale.

DSC_0342

Bilde 3: Kim Johansen analyserer filmen både ved å vurdere bevegelsene i øynene (nederst til høyre) eller via et analyseverktøy der bevegelsene presenteres grafisk. Utfordringene mine vises blant annet ved at min kurve (den grønne linjen øverst) ikke treffer normalkurven (svart).

TIRSDAG:
Ut fra resultatene fra undersøkelsene mandag, ble det lagt en plan for type og grad av behandling.

Tirsdagen besto av tre halvtimes behandlinger (kl. 9.20, 14.00 og 18.00) og en time reevaluering (kl. 16.00) der nye resultater fra de målbare undersøkelsesmetodene førte til justering av behandlingen. I alle pauser hvilte jeg og fikk i meg nok mat og drikke. Behandlingene opplevde jeg som lite krevende, men de tappet meg merkbart for krefter.

ONSDAG:
Denne dagen besto av tre behandlinger (kl. 8.30, 10.30 og 13.40). Jeg merket nå at intensiteten på behandlingen gjorde meg ekstra sliten. Resten av dagen var derfor lagt inn som hviletid, slik at jeg kunne samle krefter.

TORSDAG:
Dette var en ny langdag, med tre behandlinger (kl. 8.45, 10.00 og 15.30), med en ny reevaluering (kl. 10.00) med nye justeringer av behandlingsopplegget.

FREDAG:
Siste dagen ble det gjennomført to behandlinger (kl. 8.30 og 10.30) og en avslutningsvis reevaluering med fokus på mine ”hjemmeoppgaver”.

KJENNER FORANDRINGER ALLEREDE
Jeg er vandt til å ha dårlig ”startmotor” om morgenen. Og med en lett stølhet i høyre side, særlig i leddene. Ofte oppleves det som jeg ikke har helt kontroll over høyresiden. Jeg har normalt også litt tåkesyn og dobbeltsyn. Etter kun to behandlingsdager var blikket mitt mye klarere, som om tåken hadde lettet, og stølheten i høyresiden har vært merkbart bedre, ja nesten borte.

DAGLIGE ØVELSER OG NY UKE I STAVANGER I MAI
Fysisk trening er godt for hodet. Det er opplest og vedtatt – hodet trenger oksygen. For meg synes det like naturlig å trene hodet. Ikke minst når jeg kan trene spesifikt på noe som kan ha virkning på mine konkrete utfordringer.

Det er utfordringene knyttet til økt trettbarhet (fatigue), konsentrasjon og eksekutive funksjoner (planlegging, struktur, gjennomføring og kontroll) som jeg håper kan endre seg til det positive.

Fra Kim Johansen, Klinikk for Alle Nevrosenter, har jeg nå fått et skreddersydd treningsprogram. Fire ganger om dagen skal jeg utføre tre forskjellige øvelser. Dette tar i overkant av 10 minutter hver gang.

I begynnelsen av mai skal jeg så tilbake til Stavanger, en hel uke, for en ny vurdering, behandling og eventuell justeringer av hjemmeøvelser.

I neste innlegg skal jeg presentere øvelsene som jeg nå skal få inn i mine daglige rutiner.

 

 

4 tanker om “Kan jeg virkelig trene lillehjernen til å få bedre funksjon? Og kan effekten faktisk måles? (Innlegg 2)

  1. Så spennende dette virker da Jan 😳 ønsker deg et riktig godt helsebringende nyttår og lykke til med den nye behandlingen 👍blir spennende å høre hvordan det går utover 😀mvh Ann Mari Nadjvinski 😀

    Sendt fra min iPad

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s