mestring

”Førstereisgutt” på vei til Etne ved Haugesund. Utrygg som en liten skolegutt. Hva lærte jeg?

DSC_0197

Jeg har tatt mange aleneturer med bil de siste årene. Fem år etter slaget var det derfor overraskende å føle meg så utrygg i forhold til å skulle reise alene med fly «for første gang».

For første gang siden slaget for fem år siden skulle jeg reise alene med fly. ”Piece of cake” ville de fleste si. Men ikke for meg, selv om jeg nå er stor gutt. Forutsigbarhet har vært et stikkord for at min begrensede batterikapasitet skal rekke lengst mulig. Og en slik reise er ikke forutsigbar og inneholder mange detaljer som kan gi meg en følelse av utrygghet. Dette gir min kropp en stressreaksjon som tapper batteriene raskt og gir en øket følelse av tretthet (fatigue).

PLANLEGGING EN UTFORDRING
En annen utfordring er planlegging, struktur og gjennomføring – rett og slett å få til en slik reise. Dette er elementer i såkalte eksekutive funksjoner, noe jeg ikke visste var et begrep før jeg kom til Sunnaas sykehus etter et og et halvt år. Grunnet disse utfordringene er det min kone som inntil nå har stått for planlegging og gjennomføring av våre ferieturer, inkludert flyreiser. Jeg har kunnet fokusere på kofferten min og ”dilte” etter … og fått overskudd til å glede meg over hele turen.

INVITASJON FRA HELSE FONNA OG HELSE BERGEN
Det har vært såkalt rehabiliteringsuke over hele landet, og jeg fikk invitasjon til å holde foredrag for helsepersonell både for Helse Fonna (i Etne innenfor Haugesund) og for Helse Bergen i Bergen sentrum. Jeg bestemte meg for å si ja, men var spent på hvordan jeg ville takle hele ”prosjektet”. Jeg fikk også henvendelse fra Mo i Rana, men ga beskjed om at de måtte ringe meg etter turen til vestlandet, slik at jeg kunne være sikker på at en slik type reisevirksomhet ikke blir for krevende for meg og mitt fremdeles haltende hode.

SPESIALBAGASJE OG KØ I SIKKERHETSKONTROLLEN
Jeg tok meg god tid denne mandags morgen og trodde jeg hadde god tid også på Gardermoen. Men så skulle jeg sjekke inn gitaren som spesialbagasje. Jeg sto først i kø ved gal skranke, men fikk så levert fra meg gitaren. Så var det sikkerhetskontrollen. Det tok 25 minutter og jeg begynte å kjenne stresset. Så gikk flyet (selvfølgelig) fra den borteste gaten, men etter en løpetur kom jeg meg på flyet.

TAXI TUR RETUR ETNE
Jeg hadde avtalt med Helse Fonna at jeg kunne ta taxi tur/retur Etne fra flyplassen ved Haugesund. Så da var det bare å finne bilen og roe meg den drøye timen langs en vestlandsfjord – dessverre i tåke, regn og vind.

Foredraget og turen hjem gikk så uten stress. Men da jeg kom hjem hadde jeg vært på reise i 14 timer.

Tirsdagen gjorde jeg minst mulig og samlet krefter til onsdagens tur til Bergen.

TUREN TIL BERGEN GIKK OVERRASKENDE BRA
Jeg har alltid prøvd å sjekke ut hva som gir meg krefter og hva som tapper meg. Jeg har nevnt forutsigbarhet som viktig. Derfor gikk sannsynligvis turen til Bergen så bra. Opplegget var det samme, og jeg dro en ekstra halv time tidligere hjemmefra i forhold til flyavgang. Nå visste jeg hvor jeg skulle levere gitaren og jeg hadde undersøkt på mandagen hvor flyet til Bergen sannsynligvis skulle gå fra. Og – ikke minst – var det kun 2 minutters ventetid i sikkerhetskontrollen. Så jeg ble sittende og roe meg en hel time før avgang.

ER JEG KLAR FOR TUR TIL MO I RANA?
For meg var turene til Etne og Bergen en seier, og ga meg en følelse av å bestå enda en eksamen. Særlig ble følelsen av overskudd i Bergen viktig for meg. Jeg vet også at det vil komme flere utfordringer og at jeg har mer å lære. Rent fysisk og kognitivt har nok det meste blitt så bra som det kan bli for meg. Men jeg ser at jeg stadig kan mestre hverdagen min bedre og få enda bedre livskvalitet. Da må jeg også tørre å ta noen sjanser, slik som denne turen er et eksempel på. For det enkleste hadde jo vært å takke nei til en slik henvendelse.

Til dere som lurer på om jeg har lyst til å reise til Mo i Rana og spre det glade budskap ”Kunsten å mestre livet når hodet halter” er svaret enkelt: Yessss!!
 

6 tanker om “”Førstereisgutt” på vei til Etne ved Haugesund. Utrygg som en liten skolegutt. Hva lærte jeg?

  1. Hei Jan. Jeg traff deg i sommer da jeg var på Sunnås i forbindelse med et hjerneslag jeg fikk i mars i år. Jeg er nå i Kenya med min kone, og fant din side da jeg søkte på hjerneslag. Jeg satte pris på samtalene vi hadde og skal sjekke innom jevnlig for å se hvordan det går. Jeg håper å kunne få satt opp sen side selv som en del av min rehabilitering, men er redd det får vente til jeg er mer klar, da dagene fortsatt bare flyr avgårde. Hilsen Ib

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s